Hvor lenge orker du å bli skjelt ut uten å ta til motmæle? 2 minutter, 5 minutter, 10 minutter? Hva hvis det er en du er glad i som ble skjelt ut, tåler du mer eller mindre da?
Dette leserinnlegget ble sendt til bl.a. Drammens tidende etter Sians besøk i Drammen lørdag 14. mai og publisert på dt.no og i papiravisen.
Denne lørdagen orket flere hundre mennesker å høre på utskjelling i 120 minutter: SIAN sto på Strømsø torg og gjorde sitt beste for å tegne muslimer som den store fienden, som ikke hører hjemme i Norge. Det er ikke uvanlig at SIAN kaller muslimer for voldsaper, terrorister, usiviliserte barbarer og rabies-infiserte hunder. Er dette ord du ville brukt om dine naboer, kolleger, venner og bekjente?
SIAN sier de driver med religionskritikk og at ytringsfriheten er absolutt. Vi mener SIAN stadig hetser en gruppe mennesker, og at religionskritikken ofte drukner i hatprat og støy. Da blir deres bidrag ikke konstruktivt, men i stedet polariserende.
SIAN har rett til å ytre seg offentlig, uten å bli utsatt for vold. Men ytringsfriheten har også grenser: Det er straffbart å true og håne folk, og spre hat (straffelovens § 185). Det er frustrerende at SIANs leder, som er dømt etter denne paragrafen, fortsetter å bryte den uten ny straffereaksjon.
Å provosere ser ut til å være viktigere enn saklig kritikk og provokasjonene øker i styrke. SIAN anstrenger seg for å få de reaksjonene som stemmer med deres bilde av muslimer, antirasister og andre motstandere: Voldelige folk som ikke respekterer ytringsfriheten.
Vi som samlet oss på torget har ulike meninger om SIAN og ytringsfrihetens grenser. Noen av oss er religiøse, andre ikke; noen har lange røtter i Norge, andre korte; og vi har ulike politiske ståsteder. Likevel står vi sammen om:
- Vi er uenige i SIANs budskap og virkemidler
- Vi vil vise våre motstand på en fredelig måte
Dette er vi glade for at vi lykkes med. Vi anerkjenner SIANs rett til å ytre seg og bruker samtidig vår rett til å være uenige og vise det – uten å ty til vold.
For et år siden holdt vi oss hjemme mens SIAN satte sinnene i kok. Ungdom og andre gikk til fysiske angrep, på SIAN, politiet og bygninger. I år unngikk vi dette, takket være mange gode tiltak. Ett av dem var å mobilisere bredt fra tros- og livssynssamfunn og andre organisasjoner.
Vi ville vise de av oss som rammes av SIANs ord og handlinger, at de ikke står alene. Det er mange som er uenige med SIAN. Det er mange som forstår at det er vondt å høre SIAN rakke ned på deg, din familie, din religion og din hellige bok.
Vi har ulike forhold til hellige bøker: fra uten betydning til viktigste veileder. For kristne er bibelen en bok man kan putte i veska, en bok man legge og lese hvor som helst. I andre religioner ville en slik behandling være utenkelig – en hellig bok er opphøyet og skal tas svært godt vare på.
Det kan være vanskelig for kristne eller sekulære å sette oss inn i hvor ille skjending av koranen oppleves for muslimer. Jeg trenger ikke kjenne din smerte for å forstå du har det vondt.
Viser vi hverandre respekt og forståelse, er det mulig å leve sammen i fred. Da finner vi samhold i mangfold.