Torsdag 8. oktober var representanter for 17 menigheter og foreninger i Drammensområdet samlet for å lære mer om det å skaffe, leie og eie forsamlingslokaler.
Ytterligere to var påmeldt, men kunne ikke komme. Vi kan vel konkludere med at behovet for kunnskapen rundt problematikken er stor. DOTL vil følge opp seminaret Jakten på gode lokaler på flere måter.
DOTLs styre tok i februar 2019 initiativ til et prosjekt som skulle «skape forståelse og kontakt mellom menighetene/ foreningene, kommunen og eiendomsbransjen, og hjelpe menigheter skaffe egnede lokaler». På grunn av sykdom, kommunesammenslåing og korona har prosjektet blitt forsinket og det var derfor godt å endelig kunne gjennomføre det første møtet mellom myndigheter, bransjen og foreningene.
Deltakerne på seminaret fikk anledning til å stille foredragsholderne spørsmål både underveis i foredragene, og i den siste halvtimen av seminaret. Spørsmålene som ble stilt i plenum, viser at det er mange foreninger og menigheter som føler at de driver viktig arbeid for befolkningen, som kommunen burde støtte ved å legge til rette for at de har et sted å samles. Mange er frustrerte og håper på mer hjelp fra kommunen enn kommunen plikter å gi.
DOTL håper at det å ta opp problematikken med de rette instansene i kommunene og arbeidet med den nye arealplanen i Drammen kommune, skal gjøre det lettere å skaffe gode forsamlingslokaler i framtiden.
STL Bergen oppsummerer situasjonen slik: «Mange trossamfunn har gode lokaler, som de gjerne bygde for mange tiår siden. Økt innvandring i senere år har ført til fremveksten av mange nye trossamfunn, spesielt innenfor islam, kristendom og østlige religioner. Disse “migrantmenighetene” ender ofte i en nomadisk tilværelse, hvor de stadig flytter mellom uegnede lokaler. Drømmen deres er å finne et sted å kalle hjem. Mange ønsker hjelp fra det offentlige, men realiteten er at trossamfunnene selv må ta initiativ og engasjere seg på det private markedet. Samtidig er det mange som lykkes med å finne et brukt forsamlingslokaler.»
Jakten fortsetter
Styret ønsker at vi jobber videre med prosjektet. Planer så langt:
- Be om et møte med ansvarlige politikere og byråkrater i Drammen og Lier. Gjøre dem oppmerksom både på problemene mangelen på gode forsamlingslokaler skaper, og på menighetenes/foreningenes rolle i sivilsamfunnet.
- Delta i arbeidet med Drammen kommunes nye kommuneplans fysiske del: arealplanen.
- Utarbeide standardkontrakt for menigheter som leier ut til menigheter, i samarbeid med STL sentralt og STL Bergen.
- Kartlegge hvilke menigheter som er villig til å leie ut og gjennom en slik oversikt hjelpe medlemmer o.a. som trenger lokaler.
- Arrangere et nytt seminar for menigheter/foreninger med praktisk steg-for-steg «oppskrifter» for leie, kjøp, ombygging og bygging.
Hvis du ønsker å delta på et slikt seminar ber vi deg kontakte vår prosjektkonsulent Anne Merete Waal Jensen, tlf 973 27 870, epost prosjekt@dotl.no
DOTL har fått god hjelp av STL Bergen i dette prosjektet, de har allerede gjennomført et liknende prosjekt. Et av resultatene av dette prosjektet er heftet Forsamlingslokaler – en veileder for tros- og livssynssamfunn. Vi anbefaler alle, både menigheter, foreninger og myndigheter å laste ned og lese heftet nøye. Vi har også noen fysiske hefter til utdeling, ta kontakt med Anne (se over) om du ønsker dette.
Foredrag
Alle som var påmeldt seminaret har fått foredragene tilsendt på e-post. Under oppsummerer vi budskapet til foredragsholderne. Det som går igjen hos alle er at det er viktig å planlegge godt og å bruke fagfolk.
Alasdair McLellan, rådgiver i STL Bergen
Kommunen har ingen plikter, men vi kan oppfordre kommunen til å legge til rette for et mangfoldig religiøst bybilde.
Et godt lokale kan være et “hjem” for menighetens medlemmer i generasjoner.
Jobb godt internt! Hvilke behov og muligheter har dere nå og om noen år? Hva har dere råd til (menneskelige og økonomiske ressurser)?
Ingen god ide å kjøpe enebolig.
Ting tar tid! Å bygge tar sjelden mindre enn 10 år.
Lag en spareplan. Vis fram mange år med ryddig regnskap, det gjør det lettere å få lån. Kan få noe tilskudd fra staten. Kan dere leie ut til andre og tjene penger slik?
Kjøper man brukt må ofte noe plutselig fikses, f.eks. taket. Dere må ha penger til slike utgifter.
Solveig Bergstrøm, avdelingsleder i Arealplan, Drammen kommune
Kommunens roller:
- Planmyndighet: Bestemmer hva slags bygg etc som skal være hvor i kommunen (arealplan og detaljreguleringer)
- Byggesaksmyndighet: Passer på at bygg oppfyller lover og forskrifter slik at de er trygge å bruke for alle. Alle som skal bygge nytt eller bygge om, må søke om det.
- Grunneier: Kommunen eier skoler, kulturbygg o.a. som kan leies ut til forsamlinger. Eier også noen tomter.
- Gir tilskudd: Til trossamfunn, kulturaktiviteter, m.m.
Arealplan:
- Sier noe om hvilke arealer i kommunen som skal brukes til boliger, næring, parker osv.
- Skal passe på at vi får en bærekraftig utvikling.
- Drammen kommune har per nå ingen egen strategi for forsamlingslokaler.
- Den som skal bygge må få fagfolk (fagkyndig plankonsulent) til å lage private detaljreguleringsplaner, som så skal behandles av byråkrater og politikere i kommunen. Disse planene må være i samsvar med overordnet arealplan. Det er lurt å be om en forhåndskonferanse med fagfirma, menighet og kommunen.
Byggesak:
- Bygg skal bygges slik at de er trygge (konstruksjon og brannsikkerhet).
- Bygg skal utformes slik at de kan brukes av alle, også mennesker med funksjonsnedsettelser som hørsel, syn og bevegelse.
- Byggene skal passe inn i omgivelsene.
- Man må søke hvis bygget skal brukes på en annen måte enn før (eks. kontorer blir til forsamlingslokale), hvis man skal bygge om, og hvis man skal bygge nytt.
- Menigheten må bruke et ansvarlig foretak, altså et firma med fagkompetanse både til søknad og bygging.
Les mer:
- Informasjon om arealplaner i Drammen kommune
- Byggeregler og informasjon om søknadsprosesser:
-
Beskriv så konkret og tydelig som mulig hva dere ønsker å gjøre: hvilken bruk, hvor stort, hvor mange personer, hvilke funksjoner?
- Byggesak:
- Generelle spørsmål – byggesaksveiledning på e-post, telefon og knutepunkt
- Forhåndskonferanse om konkrete tiltak/eiendommer (ta med fagkyndig hjelp / ansvarlig søker)
- https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byggesak/kontakt-oss
- Arealplan:
- Veiledning om prosess ved behov for utarbeidelse av reguleringsplan
- kommunepost@drammen.kommune.no
- Bruk fagfolk! Utarbeidelse av reguleringsplaner og alle søknadspliktige tiltak på bygninger som brukes av publikum, skal utføres av fagkyndige. Referanser og sentral godkjenning
Ove Frydenberg, branninspektør i Drammensregionens brannvesen
Brannvesenets jobb er å sørge for at alle som bruker et lokale kan være trygge, bl.a. trygge på at de kan komme seg ut om bygget brenner. Derfor er brannvesenet så strenge, det handler om å berge liv og helse, og også miljø og materielle verdier.
Brannregler trer i kraft når bygget brukes, mens det bygges gjelder andre regler. Reglene har blitt endret, de første reglene om brannvern i Norge ble laget av Magnus Lagabøte i 1276. Reglene i dag er mye mer komplekse. Lover og forskrifter kan være vanskelig å forstå for de aller fleste.
Ta kontakt og bruk fagfolk. Inviter brannvesenet på besøk.
Viktig å forstå hvilket ansvar menigheten/trossamfunnet har for å sikre at brann ikke oppstår og å minske konsekvensene av en brann: brannceller, slukkeutstyr, rømningsveier med merking, sørge for at det er mulighet for evakuering også i lokaler med heis. Ta hensyn til evakuering også av mennesker med funksjonsnedsettelse, ha bærestol e.l. tilgjengelig. Ikke sperre rømningsveier med møbler, esker osv.
Alt eier/menigheten gjør innen brannvern skal være dokumentert. Internkontroll og øvelser er viktig. De som bruker bygget må kjenne til branninstruks, rømningplan etc.
Foredragsbilder
Geir Oustorp, politioverbetjent, Sør-Øst politidistrikt
Akkurat som ved brann bør menigheten lage planer for «hva hvis… » ved vold, terror o.l.: Hvis en brann oppstår, hvordan skal folk komme seg ut (rømningsveier og nødutganger)? Hvis noen går til angrep, hva skal de i menigheten gjøre?
Forebyggende fysiske tiltak kan være:
- Adgangskontroll (kodelås eller adgangskort) slik at uvedkommende ikke kan komme seg inn.
- Sikkerhetsglass i dør – forsinker en som prøver å skyte seg inn eller trenge seg inn på annen måte.
- Sikkert rom/panikkrom (solid dør og lås) som folk kan søke tilflukt i, og eventuelt rømningsveier ut av bygget. NB! Ikke samle alle på ett sted slik som ved brannevakuering.
- Sikre av bygget utenfor åpningstid med kamera og ev. alarm, lyse opp mørke områder med lys og bevegelsessensor. (Kontakt vaktselskap for å få tilbud på sikring av bygg og ev. vektertjeneste.)
- Hvis mulig hindre at kjøretøy kan parkere inntil bygning med fysiske sperringer/betongelementer.
- Ha førstehjelpsutstyr tilgjengelig.
I oktober blir det lansert en tilskuddsordning der man kan søke støtte til å sikre bygg mot vold.
Forebyggende tiltak knyttet til organisering:
- Ha en sikkerhetsansvarlig hver gang det er et arrangement.
- Låse under bønn/gudstjeneste – ha sikre rutiner.
- Tydelige vakter med gul vest når dere har arrangement ute.
- Følge med på nettet og media ellers for ev. trusler, særlig i forkant av større arrangement.
- Man kan parkere biler slik at de virker som barrierer, og blokkerer tilgang både til bygg og uteområder (ved arrangement ute).
Tiltak under en hendelse:
- Løp/flykt: Dersom skuddene ikke er i umiddelbar nærhet, løp for å komme deg i sikkerhet. Advar andre/varsle politiet tlf 1-1-2
- Gjem deg: Er du nær den som skyter og ikke kan rømme, barrikader deg og gjem deg. Lås dører der du kan.
- Dersom ikke annet valg: ANGRIP skytteren: Det står om livet. (Tenk på Al-Noor Islamic Centre i Bærum.)
Tilskudd til sikringstiltak for tros- og livssynssamfunn
I 2020 er det bevilget 5 millioner kroner til fysiske sikringstiltak for tros- og livssynsamfunn.
Politidirektoratet forvalter tilskuddsordningen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Søknadsfristen er 8. november 2020.
Tilskuddsordningen skal bidra til at tros- og livssynssamfunn og paraply- og dialogorganisasjoner for tros- og livssynssamfunn kan gjennomføre fysiske sikringstiltak, for å ivareta sitt ansvar for å sikre personene som oppholder seg i tros- eller livssynssamfunnets lokaler.
https://www.politiet.no/rad/tilskudd-til-sikringstiltak-for-tros–og-livssynssamfunn/
Fredrik A. Haaning, Næringseiendomsmegler og daglig leder/partner i BNM Realist Næringsmegling AS
Alle lover og regler knyttet til eiendommer er så kompliserte at det er vanskelig for selv nordmenn i bransjen å forstå dem. Så ikke forvent at dere i menigheten skal forstå dette på egenhånd. Bruk fagfolk!
Megler er en mellommann som representerer den som skal selge eller leie ut en eiendom i første omgang. Megleren skal ikke skryte eller fortelle usannheter om eiendommen, megler skal fortelle det som det er. Når avtale er inngått, er megleren både selger/utleier og kjøper/leietakers representant og skal ivareta begge parters interesser.
Det finnes lover og forskrifter som sier noe om hvordan meglere skal utføre jobben sin.
Selger og megler har plikt til å opplyse om det de vet. F.eks. om hva eiendommen er regulert til. Megler har plikt til å spørre kommunen om eiendommen, men det er ikke alltid myndighetene har alle opplysninger eller at de er unøyaktige. Reglene har endret seg opp gjennom årene, så det finnes ofte mer detaljert informasjon om nye bygg enn gamle bygg.
Menigheten har et eget ansvar for å undersøke (undersøkelsesplikt) om aktuelle eiendommer tilfredsstiller krav menigheten/trossamfunnet måtte ha behov for.
Hvis det står tydelig i prospektet at eiendommen er regulert til f.eks. butikk og menigheten likevel velger å kjøpe og så ikke får brukt den til forsamlingslokale, er det menighetens eget ansvar. Men hvis selger eller megler har løyet eller holdt tilbake informasjon kan det reklameres eller i noen tilfeller kreves heving av avtalen.
Det er få forsamlingslokaler i markedet og det er best å undersøke markedet for næringseiendommer, ikke vanlige bolighus.
Veldig viktig å rådføre seg med meglere som har erfaring, og forstår behovet.
Kan komme ut for “overivrige meglere” som ikke forstår problematikken knyttet til menighetenes behov.
Ikke bli overivrig selv og kjøp noe uten å bruke tid. Les all dokumentasjon veldig nøye! Og bruk fagfolk som rådgivere. Når man kjøper som en menighet har man større ansvar enn når man kjøper noe som privatperson.
Pass på at det står i leiekontrakten at eiendommen skal brukes som forsamlingslokale. Det finnes ulike typer leiekontrakter. Blant annet er det viktig hva som står i kontrakten om hvem som har ansvar for offentligrettslige krav:
- Hvis utleier har ansvar for offentligrettslige krav, er det utleier som har ansvar for at lokalet kan brukes til forsamlinger.
- Hvis leietaker har ansvar for offentligrettslige krav, er det leietaker som har ansvar for at lokalet kan brukes til forsamlinger.
Hvis menigheten inngår en leiekontrakt på mange år og det står at leietaker har ansvar for offentligrettslige krav, risikerer man å betale leie i mange år for et lokale man ikke kan bruke.
Det er lett å la seg rive med. Bruk tid og fagfolk. Undersøk grundig og husk at ingenting lar seg løse av seg selv.
Råd fra en utleier: Roger Dahl, Drammen baptistmenighet
Det er et privilegium å få ha sin egen kirke og å få dele den med andre menigheter som trenger et sted å være. Baptistkirka har leid ut til 5 menigheter de siste tjue årene.
Det er viktig med gode og tydelige kontrakter og andre avtaler, både for å unngå misforståelser og for å kunne oppklare og rydde opp hvis det likevel oppstår konflikter eller misforståelser. Med skriftlige avtaler slipper man å lure på hva man egentlig avtalte.
Ta høyde for at uforutsette ting kan oppstå i kontrakten.
Forventningsavklaring er viktig:
- Hva finnes av utstyr o.l.
- Hva kan leietaker bruke?
- Hva kan leietaker ikke bruke?
- Hva skal settes på plass etter bruk?
- Hvor kan leietakers ting oppbevares?
- Hvordan skal lokalet se ut når leietaker kommer og når leietaker går?
- Når kan leietaker disponere lokalet (tidsrom)?
Vær føre var, avtal kun for en kort periode, f.eks. et halvt år. Hvis det ikke er noen store problemer med leieforholdet kan kontrakten fornyes.
Pass på at det er god tid mellom de ulike aktivitetene i lokalet. F.eks. er det uheldig å måtte avbryte en hyggelig kirkekaffe fordi en ny menighet kommer inn for å feire gudstjeneste.
Mange i utleiers menighet kan ha et sterkt eieforhold til kirka, den har vært familiens andre hjem i generasjoner. De vil gjerne at ting skal være slik de alltid har vært, eks. hvor et bord står eller hvilken duk som brukes når. Det kan da være utfordrende å få «fremmede i hus».
Gjensidig tillit er viktig! Bli kjent med hverandre.
Utleier må passe på at leietaker kjenner til branninstruks og andre viktig ting.
For utleier er det både en glede å dele lokaler med noen som trenger dem og det er en økonomisk fordel – leietaker hjelper til med kostnadene til bygget.