Hvordan er det å vokse opp i Norge med en annen tro og et annet utseende enn majoriteten? På URO-seminaret fikk vi noen svar.
Torsdag 7. november 2019 var nærmere 30 mennesker fra ulike trossamfunn samlet for å lære mer om ungdom, religion og oppvekst. Dette var første kveld av trolig mange flere URO-seminar. Denne gangen var målgruppa religiøse ledere og andre som jobber med ungdom.
Kursseminaret startet med at Niels Fredrik Skarre fra STL fortalte om hva både lovgivning og forskning sier om det å vokse opp i Norge. Deretter fortalte tre unge voksne fra Sammen for Norge om sine erfaringer.
Etter deilig mat fra Aminas kjøkken var det tid for samtale om temaet. Noen av problemstillingene som ble tatt opp og tanker som ble delt:
- Hvorfor spør folk mennesker som er født og oppvokst i Norge, men ikke ser klassiske norske ut, om hvor de egentlig kommer fra? Er de bare hyggelige og nysgjerrige (har de gode hensikter) eller er det vond vilje som ligger bak? Og hvordan bør man respondere på slike spørsmål?
- Noen spør for å få vite om den andre er religiøs – for så å avskrive personen som uinteressant hvis den har en (annen) tro.
- Det kan oppleves sårt og vondt å ikke ble godtatt som drammenser/nordmann, når man selv føler at man er det – og har jobba hardt for å bli det.
- Hvor mange generasjoner må man bo i Norge for å bli norsk?
- Det er den enkeltes identitetsfølelse som avgjør om de er norske, «utenlandske» eller begge deler – en bindestreksperson. Barn må få være i en prosess, deres tilhørighet varierer.
- Ord og språk er viktig. Det er forskjell på å si «de som er sikher» og «de av oss som er sikher».
- Foreldrenes rolle – min rolle – er at jeg skal oppdra mine barn som muslimer, men det viktigste for meg er at jeg er en far de kontakter hvis det skjer noe, at de sier fra når de trenger meg. Det krever mye å bygge en tillit hos barna som bereder grunnen for dette. Jeg hadde ikke selv denne tryggheten, mange i min generasjon var redde.
- Medias rolle er viktig: Hvordan omtales ulike grupper, hvilken vinkling brukes, hva rapporteres fra en hendelse, hva rapporteres ikke? Når muslimer stigmatiseres, blir folk redde for utlendinger.
- Vi må lære barna til å være kritiske til media og sosiale medier – særlig bloggere og andre som får betalt for å si og skrive det de gjør.
- Praksis i ulike menigheter og ulike land innen samme religion varierer veldig. Det kan være utfordrende som religiøs leder å møte ulike forventninger.
- Det er viktig å finne eller skape en menighet som passer meg, både teologi, verdier og form.
- For barn som opplever religiøst eller etnisk utenforskap i dagliglivet kan det være godt å møte likesinnede i en menighet.
- Det er vanskelig å ta opp tema som oppdragelse med (andre) foreldre.
- I Norge er det stor aksept for å påvirke barna sine til å for eksempel bruke all fritid og krefter på idrett, men ikke på religion. Det å ville gi sin tro til barna, påvirke barna religiøst blir uglesett.
- Å vise barn respekt er den beste måten å lære dem å vise andre respekt.
Vi planlegger å gjennomføre flere URO-seminar i 2020, både for de som arbeider med ungdom og de som har ungdom (foreldre og andre foresatte). Følg med på nettstedet vårt og Facebook for mer informasjon.