Lokaler og sosialt arbeid ble løftet fram som to viktige arbeidsområder på DOTLs ledermøte 7. mai.
tekst og foto: Ingeborg Altern Vedal
DOTLs årlige ledermøte er for alle som har lederansvar i menigheten eller foreningen. Vi inviterer både åndelige leder, styreledere, daglige ledere og DOTLs kontaktpersoner. I år gikk invitasjonen også ut til menigheter og livssynsforeninger som ikke er medlem i DOTL. Totalt 22 menigheter/foreninger var representert, fire av disse er ikke medlemmer – ennå.
Blant de 35 frammøtte fant vi også hedersgjesten Manuela Ramin-Osmundsen. Hun både fortalte om arbeidet med å slå sammen de tre kommunene til én og fikk å lære mer om hva som skjer i de ulike menighetene og foreningene – ikke minst hvilke utfordringer de møter. Les mer i egen sak.
Stå sammen
Styreleder i DOTL, Ivar Flaten, innledet møtet med å fortelle om mobiliseringen til solidaritetsaksjoner i etterkant av terrorangrepene på New Zealand og Sri Lanka, der vi «holdt vakt» foran henholdsvis moskeer under fredagsbønn og den katolske kirken under søndagsmesse:
– Hvorfor gjorde vi dette? Vi vil vise at vi støtter hverandre og støtter andres rett til å be i fred, be i trygghet. Mange som var med på den første aksjonen var for første gang i en moske og det oppsto fine samtaler. Det betyr kanskje mest for oss som deltar, men det sender også signaler til andre.
Han løftet fram viktigheten av å være motvekt til polariseringen i politikken og samfunnet ellers:
– De som er radikale i sin frykt og mistro er ikke så mange, men de bruker stemmen sin. Og det spres uro og skepsis. Kongen snakka om å verne om sitt hjerte i nyttårstalen. Vi må lære å se med hjerte, ikke se de annerledes som skumle. Vi må stå sammen om visjonen at vi støtter hverandre i vår forskjellighet og ikke la dem som har vond vilje så splittelse mellom oss.
Problemer med lokaler
Ivar ba alle de frammøtte fortelle hvem de er, hvilken menighet eller forening de representerte og hvilke utfordringer de står i nå. Med så mange ulike menigheter og foreninger tilstede ble det mange ulike svar, men to tema gikk igjen: Jakten på gode lokaler og sosialt arbeid for innvandrere og andre som trenger et fellesskap eller konkret hjelp.
– Det er ikke lett å ikke ha et eget lokale når vi vil tilbe Gud, sa pastor Rayne Usen fra The Christian Faith Gospel Church.
De er ikke den eneste menigheten som mangler lokaler. Noen har kjøpt, men i etterkant fått vite at lokalene ikke kan brukes til forsamlinger. Andre menigheter sliter med gamle hus som trenger restaurering eller fornying. Også Human-etisk forbund (HEF) ønsker seg bedre lokaler, men deres behov er ikke ukentlige samlinger.
– Vi er den eneste organisasjonen som ikke har en gudstro, men vi har et livssyn. For oss er mennesket og menneskerettighetene viktige, og derfor er dere også viktige for oss. Alle skal kunne leve fredelig sammen, for å få et godt samfunn. I Drammen har vi et livssynsnøytralt rom for gravferd, men mangler gode lokaler til fest slik som til bryllup, navnefest og konfirmasjon, fortalte Sissel Bjørnsen fra HEF.
Arbeid for innvandrere
Flere av kirkene og de andre menighetene har ulike tilbud til innvandrere, slik som språkkurs og kvinnegrupper. Kirkene påpekte at de ikke misjonerer overfor dem med en annen religion eller livssyn.
– Vi er opptatt av at de som er nye i kommunene vår skal bli godt integrert, mange er ensomme. Vi er spent på nye Drammen. Vi har god kontakt med læringssenteret i nåværende kommune, hvordan det blir integrert i nye Drammen vet vi ikke, men håper at sammenslåingen gir oss like gode muligheter til å komme i kontakt med nye innvandrere, sa diakon i Nedre Eiker, Gudrun Klingsheim.
I Drammen driver blant annet den katolske kirken, Bragernes menighet, frelsesarmeen og metodistkirken arbeid for innvandrere. Med sin plassering midt i byen lever de med mange ulike mennesker tett på.
– Vi er en grønn menighet og lager en urban hage utenfor kirken der vi dyrker mat. Vi samarbeider med introduksjonssenteret og har ukentlig aktiviteter for de yngste. Dit kommer mange med innvandrerbakgrunn og de får praktisert norsk, fortalte Morten Løberg Strand, leder av menighetsrådet i Bragernes.
DOTL er viktig
Mange av de frammøtte fortalte at arbeidet med dialog har betydd mye for dem og at DOTL, dialog og samarbeid trengs mer enn noensinne.
– Personlig er jeg bekymra for tonen i politikken. Vi religiøse ledere trenger hverandre og kan gi hverandre råd om hvordan vi kan forebygge og ta tak i ting i lokalsamfunnet vårt. Det kan være krevende å stikke seg fram, men vi trengs, sa Christine Hjellum, sokneprest i Mjøndalen.
– I samfunnet har vi gått fra å like og ikke like, til å hate og elske og det synes jeg er en skremmende utvikling, sa, Torbjørn Nordhaug, menighetsrådsleder i Strømsgodset kirke.
Hans sokneprest, Einar Salvesen, fortalte at de nå er i gang med å bli kjent med sin muslimske nabo.
– Under tryggi-i-bønn-aksjonen oppdaget vi at det er en somalisk moské 200 meter fra oss, over ei bro. Nå er vi i gang med å gå over broa og hilse på hverandre. Når mennesker møter hverandre blir det fremmede ufarlig.
Noen av prestene på møtet har arbeidet andre steder tidligere og var positivt overrasket over samarbeid på tvers og dialogarbeid som foregår i Drammen. Andre har vært med fra starten. Martin Vestøl, kontaktperson for DOTL i metodistkirken, oppsummerte DOTLs elleve år slik:
– Noe av det viktigste med DOTL er at vi lærer å snakke sammen på tvers av ulikheter og forskjeller. Det å bli kjent før konflikter oppstår – og bygge tillit som kommer godt med når uenighet oppstår. Vi lærer å løse opp i problemer både internt i egen menighet og eksternt mellom ulike forsamlinger og foreninger. Og vi stiller opp for hverandre og hjelper hverandre, slik som når vi leier ut kirken til andre som mangler lokaler.
Religionens plass
Prosten i Den norske kirke i Drammen lurte på hvilken rolle tros- og livssynsamfunnene skal få i den nye kommunen.
– Det er frustrerende å lese i heftet «Drammens nye veivalg» og se at tro, religion og livssyn ikke er nevnt. Det ser ut som kommunen har en berøringsangst med den religiøse delen av livet. Vi som sitter her er ressurser, bruk oss, oppfordret Kjell Ivar Berger.
Ivar Flaten var enig.
– Vi er en ressurs, som samfunnet burde bruke mer. Samfunnet må ikke være redde for å snakke om tro og livssyn.
