– Vi vil ikke bli oppfattet som fremmede. Vi ønsker at folk kommer på besøk for å bli kjent med oss. Vi vil bidra til å skape et tryggere samfunn med vår virksomhet her.
Ivar Flaten i samtale med Harvinder Singh og Harvir Kaur i Gurdwara Sri Guru Nanak Niwas, Lier
I: Hva er historien bak dette stedet?
Harvinder: Det var sikher i Lier som ønsket å etablere et tempel i Drammen. Bolighuset på denne tomta var til salgs, tomta var stor og de tenkte det kunne bli en mulighet. Eiendommen ble kjøpt i 1991 og de begynte å praktisere sin religion i den vesle boligen, fjernet noen vegger og tilpasset det så godt som mulig. Men utfordringene kom etter hvert. Huset måtte godkjennes til menighetens bruk og det tok flere år for å få godkjent bruksendring. Etterhvert som menigheten ble større, kom behovet for en større sal og vi ønsket å bygge et tempel. Tomten var stor nok, men det var en svært lang prosess for å få tillatelse til å bygge i et jordbruksområde. Saken gikk helt til topps i systemet, helt til Kongen, men det ble avslått!
Etter noen år kom det regelendringer som gjorde det mulig å starte prosessen med bygging. Det tempelet som står her i dag ble påbegynt i 2009 og sto ferdig i 2011. Det ble stopp underveis på grunn av problemer med grunnforholdene, blant annet. Kuppelen kom på plass i 2012.
Harvir: Det har tatt sin tid! Frivillige fra menigheten har deltatt på dugnad med stor innsats for å få bygget ferdig. Noen har malt, noen jobbet med snekring osv.
I: Hva har vært de viktigste milepælene i menighetens liv?
Harvinder: Det viktigste var å få godkjenning og registrering. Men grunnen til at vi har jobbet med dette, er å få med oss de unge. Tempelet er her for å formidle troen og tradisjonene våre til ungdommen. Vi vil at sikher kan komme hit for å lese og forstå skriftene og høre på budskapet. Hvis vi ikke kan formidle budskapet, er det ingen mening i å ha bygget! Vi vil bidra til å skape et tryggere samfunn med vår virksomhet her.
Harvir: De som bygde tempelet ønsker å gi barn og ungdom et sted der de kan lære og ha tilknytning i lang tid framover.
Ivar: Si noe om hvordan dere er organisert, om trosretningen og hva sikhismen går ut på. Det er en relativt ny religion som oppsto i India?
Harvir: Religionen ble startet i Punjab i India som også er hovedsete for sikhismen i dag. Den første guru grunnla sikhismen i 1469. Etter han har det vært 10 guruer i menneskelig form. Den siste guru er den hellige boka vår, Guru Granth Sahib, som er skrevet på gurumoki, et språk som er sammensatt av ulike språk.
Harvinder: Den første guru så kastesystemet og undertrykkelsen som fulgte med. Det hadde utviklet seg maktmisbruk der prester og fyrster tok seg til rette. Guru Nanak kjempet mot dette. Ikke fordi han mente alle skulle bli sikher, men at alle skulle få dyrke sin religion i fred og under rettferdige forhold.
Harvir: Derfor er grunnpilarene i sikhismen å jobbe hardt og ærlig, huske Gud og dele med andre. Det handler ikke bare om å dele penger men alt du har og kan skal deles. Sikhismen er opptatt av at en skal tjene i samfunnet og ikke trekke seg tilbake. Kanskje er det lettere å være et ydmykt menneske når du er alene enn når du lever i en familie og i et samfunn med alle oppgaver og relasjoner der. Det er en utfordring, og den utfordringen er sikhismens kjerne.
I: Det er en stor sikh-menighet i Oslo. Har dere samarbeid med de eller andre sikher i Norge? Har dere organisatorisk samarbeid, eller er det to helt separate templer?
Harvinder: Det er to helt separate templer men vi har god kontakt med hverandre. Vi har et eget styre med 7 medlemmer som blir valgt på generalforsamling hvert andre år.
Harvir: Alle templene i Norge har et felles engasjement i Unge sikher som er en nasjonal forening. Vedtektene våre sier at styret skal ha representanter fra de store templene som er i Oslo og Lier. (Harvir er for tiden nestleder i Unge sikher). Vi har en stor barneleir hver sommer, noe som er en stor og viktig sak for oss, og der skal det være representanter for begge templene. Unge sikher er opptatt av å aktivt bidra til at alle templene samarbeider. Unge sikher er en selvstendig forening men får økonomisk støtte fra templene og søker ikke statsstøtte til sin virksomhet.
Turbandagen er et godt eksempel på samarbeid. Den arrangeres i sammenheng med wasaki, en av våre viktigste høytider. I den sammenheng samarbeider templene godt. Folk kommer i buss fra Lier for å delta i markeringen i Oslo. Turbandagen støttes økonomisk fra templene og fra sponsorer.
I tillegg til Oslo og Drammen er det sikhmenigheter i Bergen og Tønsberg. Ingen av disse har fast tempel eller møtested.
I: Sikhismen har ikke noe presteskap som leder gudstjenestene?
Harvir: Nei, vi har ikke noe mellomledd mellom den enkelte og Gud. Kanskje har det sammenheng med tiden da sikhismen ble etablert der prestene hadde en helt avgjørende rolle for menneskenes forhold til Gud. Dette ville ikke guru Nanak akseptere.
I: Har dere ansatte i templene? Jeg har lagt merke til at dere har musikere og sangere som leder liturgien under gudstjenesten.
Harvinder: Nå har vi fått orden på arbeidstillatelse for disse «ekspertene» som hjelper oss med å lede gudstjenesten. Tidligere hadde vi bare gjester i kortere perioder som gjorde denne tjenesten. Fra nyåret 2018 kom denne ordningen i orden. Disse vil jobbe i turnus på ett år.
I: Språket som brukes er punjabi, så jeg som ikke kan språket er helt avhengig av oversettelsene dere viser på storskjerm… Det betyr vel også at deres veiledning og samtaler med de troende er basert på at en kan punjabi?
Harvinder: Ja, det stemmer. Derfor oppfordrer vi folk som vil besøke oss om å ta kontakt på forhånd for å gjøre avtale. Vi tar gjerne imot besøk fra skoleklasser og andre som ønsker å få informasjon om oss og tempelet. Hvis folk ringer meg som leder for styret, kan jeg formidle kontakt til folk knyttet til tempelet som kan ta imot og fortelle. Det er basert på frivillig tjeneste som alt annet her.
Harvir: På nettsiden vår har vi et skjema som gjester kan benytte for å gjøre avtaler. Vi har et aktivt forhold til å informere og gi norsktalende gjester best mulig oppfølging. Ja, tempeltjenesten er for dem som kan språket og er sikher, men vi sørger for at det er en tjeneste utad for alle som skulle ønske det.
Ledelse og religiøs praksis
Ivar: – Dere har et styre på syv medlemmer. Hvordan er arbeidsfordelingen mellom medlemmene? Må styremedlemmene kvalifiseres på noen måte? Er de spesielt aktive eller religiøse personer?
Harvinder: Ja, de må være døpt, altså være med i khalsa. Kvinner og menn er like valgbare. Det gjelder de fem øverste i styret med bestemte funksjoner. For de to styremedlemmene er det ikke så viktig. Vi har styreleder, nestleder, sekretær, kasserer, en forstander og to medlemmer. Forstanderen tar seg av medlemslister og melding til fylkesmannen. Alt arbeidet gjøres av frivillige, uten økonomisk kompensasjon.
Harvir: En veldig viktig del av sikhismen er nettopp frivillighet. Dette vokser vi opp med og lærer at frivillig tjeneste er viktig. Kompensasjon er det siste en tenker på. Det blir bare sånn… Den frivillige tjenesten gjør noe med oss, det er en glede å få være med. Det går mye tid og krefter til arbeidet, men det gir også mye.
Harvinder: Vi har perioder på to år i styret hvor det virkelig er mye jobb, men så kan en få avløsning av andre og få litt «fri». Det er sjelden noen sitter flere perioder etter hverandre i styret.
Ivar: Kan dere forklare litt nærmere hva khalsa er?
Harvinder: Når man får amrit, altså når man blir døpt, må man følge visse regler. Det er fem kjennetegn eller fem symboler man skal ha på seg. De fem tegnene er å bære turban, ikke klippe hår (og skjegg), bære et stålarmbånd, en liten dolk og har på en spesiell underbukse. Og så følger man en rytme med å lese de hellige skriftene om morgenen og om kvelden og før en skal sove. Dette er regler en er pålagt å følge.
Harvir: Vi ungdommene sier at vi melder oss inn i en slags skole og vi har en adferds-kodeks, nemlig regler for hvordan vi skal leve. De fleste sikher følger dette, tror jeg, men når du blir døpt skal du følge det. Du har forpliktet deg, har gjort det helhjertet og har en sterk intensjon om å leve som sikh.
Ivar: Er det skille mellom åndelig og administrativ ledelse? Har medlemmer av khalsa en spesiell rolle?
Harvir: Hvis jeg lurer på noe i religionen, tenker jeg først og fremst på de jeg kjenner som er kloke og erfarne mennesker, ikke om de tilhører khalsa eller ikke. En kan ha lest mye i de hellige skriftene og være et lærd og godt menneske uten å tilhøre khalsaen.
Ivar: Hvordan vil dere da beskrive de som sitter foran og synger de hellige tekstene i gudstjenestene. Det er ingen presterolle i sikhismen, men de er betalte «eksperter» som gjør tjeneste i tempelet som forsangere?
Hva gjør dere i gurdwaraen?
Harvir: I en gurdwara er det visse ting som skal gjøres daglig. Skriftene skal bæres inn i tempelet, tekster skal leses og bønner skal forrettes. I stedet for at menighetens folk må komme til tempelet for å gjøre dette, har vi disse menneskene som kommer her og gjør det for oss. Så kommer vi i menigheten når vi har mulighet til det.
Harvinder: De har brukt mange år på å lære skriftene, lære hvordan en synger og ikke minst spiller. Tabla og harmonium brukes ved framføring av hymnene. De kan en del utenat men bruker også notater som støtte, ofte på telefonen.
Harvir: Mange «vanlige» sikher kan mye fra de hellige skriftene utenat.
Ivar: Hva er rutinene i gurdwaraen gjennom en dag?
Harvinder: Om morgenen bæres boken fra hvilerommet og inn i salen der den blir lagt på tronen. Boken åpnes på en tilfeldig side, og den teksten som står der blir lest. Denne teksten er dagens budskap til menigheten.
Så er det morgenbønn der en fast tekst leses hver dag. Så synges hymner fra boken. På ettermiddagen og kvelden gjennomføres en tilsvarende fast bønn. Til slutt blir dagens tekst lest og de troene tenker gjennom dagen som har gått om de har etterfulgt budskapet i teksten.
Tempelet er åpent hele dagen slik at de om ønsker det kan komme for å delta i bønnene, meditere eller snakke med noen. Tempelet er tenkt som et åpent og godt sted å komme for den som trenger det.
Harvir: I England har jeg hørt at folk som ikke har klart seg så bra kan bo i tempelet i en periode. Tempelet er til for folk som trenger det. Gurdwaraen er overalt kjent som et åpent og gjestfritt sted der folk kan spise og bli tatt vare på ellers.
Frivillighet og samfunnsinnsats
Ivar: Hvordan er dere i sikhmenighete opptatt av å spille en rolle i samfunnet generelt. Dere er ikke misjonerende, men hva er det dere vil?
Harvinder: Vi vil ikke bli oppfattet som fremmede. Vi ønsker at folk kan komme for å besøke oss og bli kjent med oss. Noen lurer på hvorfor vi går med turban og ser så forskjellig ut fra andre. Det er viktig for oss å fortelle at vi er vanlige mennesker som ønsker å være gode naboer og hjelpe mennesker som ønsker og trenger hjelp. Når folk snakker med meg, tror de ofte jeg ikke kan norsk og kanskje kom til Norge for en måned siden. Men når vi begynner å prate og jeg kan fortelle at jeg har vært her i 25 år, blir det noe helt annet!
Harvir: Det handler om brobygging og åpenhet. Hvis noen hadde kommet til oss for å få hjelp til en sak, hjelper vi til. Det behøver slett ikke handle om religiøse spørsmål, men viktige oppgaver i samfunnet. Vi vil bidra! Vi er opptatt av å være en del av det samfunnet vi lever i og ikke skape et parallellsamfunn.
Ivar: Dette er en utfordring for mange av oss. Når en driver menigheten med alle interne oppgaver på fritid, går det mye tid og krefter. Derfor kan det være vanskelig å finne tid og ressurser til å gjøre oppgaver sammen, å delta i felles aktiviteter etc. Hva har man overskudd til å gjøre ut over oppgavene i organisasjonen..? DOTL har jo nettopp en visjon om at vi kan stå sammen og hjelpe hverandre, men også jobbe med felles prosjekter og gjøre ting sammen…
Harvinder: Ja det er veldig viktig at vi kan gjøre ting sammen og være sammen! Det er farlig for samfunnet at mennesker går bort fra religionen, uavhengig om det er kirken, moskeen eller gurdwaraen. Når jeg snakker med folk om religion, sier de: Nei, vi er ikke religiøse. Men vi vil vise at religion ikke er farlig. Den gir mening i livet. Man hører så mye negativt, men det er viktig å få fram at religion er en positiv kraft.
Ivar: Det store spørsmålet er hva man kan gjøre på regelmessig basis, for eksempel en eller to ganger i året, for å manifestere samarbeid og enhet? Dere har den fantastiske turbandagen som alle blir sjarmert av og som viser sikhismen på en populær og hyggelig måte. Kan vi lage en felles fredsdag, kjærlighetsdag eller på en eller annen måte vise hverandre og alle at vi vil hverandre godt?
Harvinder: Ja, dette er veldig aktuelt og bra! Vi må vise at religioner kan fungere sammen! Vanligvis så er det snakk om at religionene er mot hverandre. Men alle religioner kan snakke sammen, sitte sammen, jobbe sammen. Det bør være mulig!
Ivar: Vi må tenke gjennom hva vi kan få gjort for å få til dette! Alle religiøse grupper trenger å vise seg mer «ute». Vi trenger å være synlige i samfunnet på en positiv måte.
Harvir: Til nå har vi sikher vært i en etableringsfase. Vi har holdt på med tempelbygging, registrering og masse praktisk arbeid. Neste fase for oss var å sørge for å komme oss ut og vise at vi ønsker å være åpne og snakke med folk. Turbandagen har vi hatt i sju år – og virkelig banka det inn: Her er vi. Dette har vært viktig for templene og tempelkulturen: Vi skal være synlig der ute.
Et neste naturlig steg vil kanskje være å samarbeide med ulike religioner også. Vi i Unge sikher har lenge jobbet sammen med Ung dialog og STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn). Vi har vært med på tros- og livssynsvandring der vi har gått rundt og besøkt hverandres steder, så vi er med.
Vi har bygget et gigantisk tempel midt på jordet i Lier! Vi har etablert oss og forsøkt å komme ut til folk. Det har tatt tid, og alt er gjort på frivillig basis.
Ivar: Jeg er svært imponert over deres arbeid og positive synlighet! Slik sett er dere et forbilde for mange av oss andre! Vi trenger deres bidrag også i vårt område i Drammensregionen slik at DOTL kan bli mer synlig og bidra til samhold og brobygging. Det er særlig viktig i vår tid når det ser ut til at motsetninger øker og spenningen blir større mellom mennesker. Vi som representerer tros- og livssynssamfunn må så godt vi kan stå sammen for å vise at vi både tåler forskjeller og er glad i hverandre på tross av ulikheter i tro og tradisjon.
Gudstjenesten på søndag
Hvem som helst kan komme til tempelet for å oppleve det som skjer. En kan sitte ned for å lytte til hymnene, snakke med folk eller ta en stille stund for seg selv.
På søndagene, den dagen flest har fri i Norge, arrangeres en slags hovedgudstjeneste. Hver gang er det en eller flere familier som sammen sørger for å forberede og servere et varmt måltid i gurdwaraens spisesal. Der Den norske kirke har en enkel kirkekaffe etter gudstjenesten, serverer sikhmenigheten et ordentlig curry-måltid etter indisk, vegetarisk skikk. Og alle er velkommen!
Oppe i hovedsalen blir gudstjenesten gjennomført gjennom 2-3 timer fra ca kl. 11.00. Der leses fra de hellige skriftene og hymner blir sunget til akkompagnement av tabla og harmonium. Når folk kommer, går de alltid fram til podiet der Guru Granth Sahib (den hellige boken som er den siste guru) ligger oppslått, og bøyer seg i ærbødighet.
Så finner en sin plass og sitter på gulvet. En av de troende med erfaring og kunnskap holder en preken over dagens tekst. Ledelsen i tempelet gir praktiske opplysninger. Hymnene som synges og spilles blir vist i engelsk oversettelse på skjermer i salen.
Til slutt ber en av menighetens folk en bønn for menigheten og verden – og alle får del i et velsignelsesmåltid, prashad, en slags fellesskapssymbol i enkel form før menigheten går ned i matsalen for å spise et varmt måltid sammen.
Alle kan komme til tempelet, søndager som hverdager. Forutsetningen er at en respekterer reglene om å ta av seg skoene og dekke til hodet. Alkohol og tobakk skal ikke tas med inn i tempelet.
Daglig andaktsliv
Harvir: Mange sikher har en personlig utgave med utdrag fra den hellige boken. Det er tekster og bønner til de daglige andaktene. En om morgenen, en om kvelden og en før en skal sove.
Ivar: Hvordan utføres den personlige bønnen? Gjøres det hjemme på et bestemt sted i huset?
Harvir: Jeg har ikke noe bestemt sted. På starten av studiet måtte jeg gjøre det på toget. Da hadde jeg med et plagg som dekket hodet og gikk inn i min egen boble der jeg satt. Noen vil kanskje si at man skal sitte sånn og sånn og gjøre slik eller slik, men jeg tenker ikke slik.
Harvinder: Det viktigste er at en er fokusert og med i bønnen med hode og hjerte!
Harvinder: Sikhismen har ingen egne helligdager. Alle dager er hellige og holdes hellige av de troende ved å forsøke å være et godt menneske for gud og mennesker. Søndagen er valgt av praktiske årsaker fordi folk flest har fri og kan komme til felles gudstjeneste.
Noen ganger leses de hellige skriftene i sammenheng. Da starter lesningene fredag morgen og holder på til søndag kveld, uten stans.
Harvir: Vår hovedhøytid er wasaki, 14. april som feires i april til minne om at khalsaen ble innstiftet av den tiende guru.
Det er i forbindelse med wasaki turbandagen ble etablert. Vi hadde et stort opptog på Karl Johan og følte vi burde forklare folk hva dette var. Først hadde vi bare et lite telt med informasjon og så ble altså turbandagen etablert og har vokst og utviklet seg de siste sju årene.
I tempelet er det bilder av sikhenes historie med ganske grusomme hendelser der troende ble torturert og drept. Guruene blir ikke framstilt på bilder. Det er av fyrster og konger på 17- og 1800-tallet. Men også disipler og følgere av guruene som måtte lide på grunn av sin tro.
Bilder av guruene er ikke ønsket fordi en ikke skal fokusere på det ytre, men på deres lære og undervisning. Når en ser bakover i historien med de 10 guruene, ser en sammenhengen og utviklingen som førte fram til det vi har i dag. Vi kan leve som sikher i dag på grunn av det vi har fått gjennom levetiden til de 10 guruene i 240 år, khalsaen og Guru Granth Sahib, den evige guru.
Opplegg for ulike aldersgrupper
Ivar: Har dere spesielle aktiviteter for barn og ungdom eller andre grupper
Harvinder: Nå, mens vi snakker, sitter det grupper oppe i salen og lærer seg å uttale de hellige tekstene riktig. Både kvinner og menn kan komme, men nå i dag var det bare kvinner. Vi har også ønske om å komme i gang med grupper på ettermiddag, men det er vanskelig for folk som kommer fra jobb, skal hjem til familien osv.
Vi vil også gjerne nå barna med opplæring i sikhismen for å hjelpe dem til å bli gode mennesker. På lørdag mellom fem og seks har vi opplegg med fortellinger og aktiviteter for å lære om vår tro. Der kommer det barn fra 6-7 år og opp til 14. Vi leker og forsøker å skape et miljø.
Harvir: I en periode i livet er ungdom veldig opptatt med skole og eksamener. Det er ikke så kult å bruke søndagene i tempelet. Derfor er det fint at man lærer fra man er liten å høre til et fellesskap. Det er ikke så lett å bære en sterk religiøs og kulturell identitet ute i samfunnet. Derfor er det veldig, veldig viktig å gi våre barn et sted de er trygge. Hvis en har lyst til å bære sikh-identiteten ute i samfunnet, kan en få støtte til det her i gurdwaraen. Opplegget på lørdagene her er fine fordi vi snakker om ting, om historie, tro og praksis. Barna kan spørre de store ungdommene som er ledere om ting de lurer på.
Det viktigste er å gi trygghet på at dette er deres sted. Det er ikke komiteens, det er ikke noen få som eier tempelet. Det er for alle. Barna får også forbilder gjennom ungdommene som er med.
Harvir: Unge sikher har fast møte en gang i måneden i tempelet i Oslo. De siste årene har vi hatt to styremedlemmer fra tempelet her i Lier, så vi håper på å få noen arrangementer her også etterhvert.
Harvinder: Vi har ikke spesielle opplegg for eldre, syke og andre grupper. Vi skulle gjerne hatt en mulighet til å følge opp folk som er på aldershjem, sykehjem og sykehus, men det har vi ikke fått realisert så langt. Vi ønsker på lengre sikt at institusjoner og enkeltmennesker skal kunne ringe til oss og bli koblet til noen som kan hjelpe.
Harvir: Jeg har lovet meg selv å ta tak i arbeid for barn og unge som har behov for psykisk støtte når jeg er ferdig med studiene. Der er det behov som jeg tror det er viktig vi tar tak i. Unge sikher bør kunne være til hjelp på dette området. Psykiske problemer er noe som blir mer og mer vanlig. Jeg tror dessverre at det kan være vanskelig for barn og unge fra sikhfamilier å snakke om dette. Tradisjonelt er slike tema tabu i familier med indisk bakgrunn.
DOTL og sikhene
Harvinder: Kanskje kan vi bidra til å øke forståelsen innad i vår menighet. Kanskje kan vi i gurdwaraen være med på å forklare ting som DOTL direkte ikke kan gjøre like godt.
Nå har vi to utfordringer som vi er opptatt av. Den ene utfordringen er den nye loven for tros- og livssynssamfunn. Vi vet ikke hva utfallet blir, og er bekymret hva det vil føre til med begrensninger i antall og alder for å kunne motta støtte.
Det andre er at PST krever at sikher tar av turbanen når en skal ta bilde til pass. Slik er det ikke i EU, ikke i Sverige, Danmark og andre steder.
Harvir: Det viser seg at det er på grunn av at Norge ikke har investert i teknologi som gjør det mulig å ta bilder uten å ta med ørene… Vi har religionsfrihet i Norge, og det innebærer også å kunne bære turbanen på riktig måte. At landet vårt ikke tar seg råd til å investere i nødvendig utstyr for å få dette til, er ikke bra.
Vi har holdt på i årevis for å forklare viktigheten av turban som religiøst plagg. På tross av det kommer det igjen og igjen svar som ikke tar hensyn til dette. De uttrykker at politiet bare ser på dette som et klesplagg som må kunne tas av og så videre… Det er veldig irriterende å ikke bli tatt på alvor!