For 5-6 år siden startet Aisegul Kømurcu sin teologisk utdannelse i Tyrkia og er nå klar til å gå inn i jobb i Det tyrkiske trossamfunnet. Hun jobber for tiden som frivillig medarbeider inntil ledelsen i Diyanet bestemmer hvor hun skal ta sin første tjeneste.
Det tyrkiske trossamfunn ble etablert i Drammen på slutten av 80-tallet og holdt til på ulike steder i byen inntil de kjøpte en eiendom i Bjørnstjerne Bjørnsons gt 51. Det fungerte bra i starten, men foreningen vokste og i begynnelsen av 2000-tallet begynte de å lete etter nye lokaler. De lette i flere år, men det var vanskelig å få lokaler som kunne brukes til forsamlingslokale. Ett av problemene er prosessen med å søke bruksendring – og å få den gjennom. Det er strenge regler både i forhold til bygg, nabo-aksept, parkeringsplasser etc. I 2008 lette de fortsatt og kom da over bygningen i Rømers gt der den gamle Adventskirken var til salgs. Dette ble en god løsning. Det var ikke så mange som hadde interesse av kirkebygget, så de fikk tilslag, pusset opp huset i tre måneder og kunne åpne til første bønn under Ramadan i 2008. Det offisielle åpningen ble foretatt senere.
Det var stort sett positiv respons i byen, men flere av medlemmene i trossamfunnet var uenige i kjøpet og ønsket plassering nærmere Fjell, der mange av medlemmene bor. Det resulterte i at en del meldte seg ut. Det er nå etablert en “søster”forening på Fjell, nemlig Det tyrkiske Islamske forening” som nylig ble kjent for å kjøpe det gamle kjøpesenteret på Fjell.
Noen var også kritiske til at moskeen skulle etableres i en kirkebygning. Dette var en stor en kirke, trengte de heller ikke å søke om bruksendringer. Noen av naboene klager, men siden huset er etablert som forsamlingslokale for svært lenge siden, kommer de ingen vei med klagene, sier Orhan Al. – Noen ganger kan det være problemer med parkering, men slik er det.
Klagene handler ikke om bønnerop og “religiøse ytringer”. Utrop til bønn blir gjort inne i lokalene, og høres ikke ute. En lav plattform bakerst i bønnelokalet er stedet der utroperen kaller til bønn og ellers assisterer imamen under bønnetidene.
Diyanet – den tyrkiske “statsmoskeen”
Moskeen hører til Diyanet, det tyrkiske trossamfunn som er Tyrkias offisielle religion, ikke så ulikt slik Den norske kirke fungerer i Norge. Diyanet understøttes av den tyrkiske stat med dekning av utgifter til lønn til imamen. Imamen blir utsendt fra Tyrkia og jobber i 5 år på hvert sted før han sendes videre. Orhan forteller at det er en avtale mellom den tyrkiske og norske stat der noen prester arbeider i Antalya-området.
Diyanet har tre avdelinger i Oslo, to i Drammen, og en i Moss, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det er samarbeid mellom foreningene med møter etter behov. Moss, Oslo og Drammen feirer Profetens bursdag på omgang.
Foreningen Det tyrkiske trossamfunn er frittstående med eget styre som har ansvar for økonomi, hus og praktiske ting. Den teologiske styringen skjer gjennom Diyanet-strukturen. Den ledende teologiske leder for Norden bor i Stockholm. Han kalles mushaver og kan sammenlignes med biskop i kirken. Hvis de lokale imamene i hans område trenger råd, kontakter de ham. Han kjenner bedre til levemåte og forhold i Norden enn ledelsen i Tyrkia. Han organiserer også en rotasjon mellom imamene i sitt område når det gjelder talen som skal holdes under fredagsbønnen. Imamene skriver en slik tale på omgang, og denne gjøres tilgjengelig for de andre. En av imamene i Oslo fungerer som leder for de norske imamene. Han har noe høyere utdanning enn de andre. Ledelsen i Diyanet i Tyrkia skriver også hver uke en tale som imamene over alt i verden kan bruke. Den publiseres på tyrkisk, arabisk og engelsk.
Frivillighet nødvendig
Virksomheten i DTT er fullt ut avhengig av frivillig innsats. Imamen betales fra Tyrkia, men alle andre funksjoner må dekkes inn av de frivillige. Av de ca 1100 medlemmene er det ikke så veldig stor prosent som deltar regelmessig i moskeens aktiviteter. Styret på 10 fordeler arbeidsområder seg imellom som for eksempel aktiviteter for barn, kvinneforening, vedlikehold og oppussing osv. Det som regel de 20 samme personene som stiller opp og gjør jobben. Undervisningen er det Mustafa Gezen og Suleiman Kara i styret som har ansvar for. Imamen, hans kone og Aisegul.
Imamen er den åndelige lederen og har ansvar for bønnene, undervisning og veiledning av de troende som spør om religiøse spørsmål. Bønnene foregår, som i alle moskeer, på arabisk, Profetens og Koranens språk. Men taler og undervisning foregår på tyrkisk. Dette er både en styrke og en svakhet, forteller Orhan og Mustafa. Det er nødvendig for både voksne og barn å ha et aktivt forhold til sitt morsmål, men det etterhvert ganske mange barn som ikke kan tyrkisk så godt. Det er nødvendig å kunne veilede og holde opplæringen på norsk for en del av de yngre medlemmene.
Norsk, kvinnelig teolog i tjeneste
Her har Diyanet de siste 6-7 årene innført en ny ordning som kan få stor betydning både for medlemmene i Drammen og rundt i verden ellers. Siden imamen blir sendt fra Tyrkia og har sin bakgrunn fra det tyrkiske samfunnet og kulturen der, kan det være krevende å forstå hvordan folk lever og tenker i landet der de kommer. Dette har de nå tatt tak i gjennom et interessant studietilbud. Ønsket er å la ungdom oppvokst i Norge få teologisk utdannelse for så å komme tilbake for å være åndelige ledere og lærere. Fire ungdommer fra Drammen og flere fra andre deler av Norge er igang med et slikt opplegg som etter hvert kan gjøre behovet for å hente imamer fra Tyrkia overflødig.
Aisegul Kømurcu har vokst opp i Drammen og gått videregående skole her. Hun takket ja til Diyanets tilbud og har gjennomført 5 års høyere teologisk utdanning. Utdanningen er gratis og gis ved et universitet i Tyrkia. Det første året leser studentene arabisk og senere får de opplæring i teologiens ulike disipliner. Aisegul er nå frivillig i Det tyrkiske trossamfunn i Drammen, men er kvalifisert til en stilling som lærer og venter på at Diyanet skal plassere henne. Det er mange som håper og ønsker at hun får jobb i Drammen for å kunne fortsette sin innsats med undervisning av barn og unge i moskeen.
Det er svært uvanlig at kvinner er imamer og leder bønnen i moskeen. Aisegul har heller ikke ønske om å være imam, men er opptatt av å kunne bidra til å videreføre kunnskap om islam til foreningens medlemmer. Hun er også en verdifull samtalepartner og medarbeider for imamen når det gjelder problemstillinger som gjelder livet i det norske samfunnet. Det er også lettere for kvinner å kunne spørre en kvinnelig lærd i en del spørsmål.
Orhan Al ser for seg at det kunne etableres et samarbeid mellom Diyanet og Universitetet i Oslo om opplæring i islamsk teologi. Aisegul har vært med på etterutdanningsprogrammet for religiøse ledere som Oddbjørn Leirvik ved Teologisk fakultet i Oslo er ansvarlig for.
Moskeen gjennom uka
Fredagen er den viktigste dagen i moskeen og ved hovedbønnen er det vanligvis fullt i salen som rommer ca 200 mennesker. De anslår at det er ca 50 medlemmer som er aktive og deltar ofte i bønn. På fredagene er det også mange troende fra andre foreninger som deltar fordi bygningen ligger sentralt til. Det er mest eldre mennesker som deltar i bønnen.
Men ungdom i muslimske miljøer er antakelig mer orientert om sin tro enn tilsvarende ungdommer som er kristne, mener Aisegul.
Bønn fem ganger om dagen der alle kan være med som har tid. Tidspunktene skifter gjennom året. Det er lister på dette, slik at folk vet. På de veldig tidlige eller sene bønnene er det noen få, men hovedbønnen er det mange fler.
Tirsdag og torsdag er det leksehjelp og undervisning i muslimsk tro for barn fra klokka fem til åtte. Under leksehjelpen med Aisegul, snakkes det bare norsk. Når imamen underviser, går det mest på tyrkisk og da kan det ofte være behov for hjelp til å forstå språket. Leksehjelp er nystartet og foreløpig er det ikke så mange barn som kommer. Men det er en god start.
I helgene har de tre klasser undervisning mellom kl. 11.00 14.00. Imamen har en klasse, kona hans en og Aisegul en. Noen av barna kan ikke mye tyrkisk og Aisegul jobber spesielt med disse. På tirsdager og torsdager. Imamen lager planene for den religiøse opplæringen i tråd med det som trengs for gruppen. Alder og nivå bestemmer hva de jobber med.
Kvinnene har tilbud tirsdag, onsdag og fredag og har opplæring i Koranen ved imamens kone som også er høyt utdannet. Kvinnene har grupper også på søndager, noe religiøst men samtidig fungerer det naturligvis som en sosial arena.
Åpen moske for besøkende
Det tyrkiske trossamfunn har et veldig fint bønnerom med god tilgjengelighet sentralt i byen. Derfor har de mange skoleklasser som kommer på besøk. De sier aldri nei til besøk og forsøker så godt de kan å svare på spørsmål og orientere de besøkende om det de ønsker å få vite. Aisegul er ofte med på disse presentasjonene sammen med imamen. Hvis grupper ønsker å komme på besøk, må en naturligvis ta kontakt og gjøre en avtale på forhånd.
Under fastemåneden Ramadan er det åpen moske hver dag og iftar-måltidet spises i moskeen hver kveld. Det er litt komplisert nå, siden måltidet spises veldig sent, ca kl. 23.00. Når Ramadan faller på andre årstider vil det være enklere for gjester å delta i måltidet som bryter fasten ved solnedgang.
Ved bønnetidene er det fullt mulig å komme innom for alle. Den som ikke deltar i bønnen, kan sitte på galleriet. Det er også mulig å kunne gå inn i selve bønnerommet og sette seg bakerst. Kvinner ønsker en skal gå opp på galleriet. Alle tar av seg skotøy ved inngangen og setter det på hyllene i gangen.
